Thales
Sokrates
Platon
Arestoteles
Thomas Aquinas
Kant
 

	Thales:     Alt er vann      Tolkning:      Vi kan spørre oss selv: hva er dette?      Svaret kan bli: det er et svar.      Hva kan spørsmålet være?      Svaret kan passe godt til noen av spørsmålene som opptok folk på den tiden.      Man lette etter et Ur-stoff som alle ting til syvende og sist kom ifra.      Dette driver vi for så vidt med den dag i dag. (Kvarkene)     Senere ble dette kaldt søkenen etter substansen eller det ontologiske problem      Man tenker seg at Thales argumenterte som følger.      Fossile sjødyr er funnet langt inne i landet.      Nildeltaet er laget av mudder som er laget av vannet som renner i nilen.      Dermed må mudderet sjødyrene og alt ha kommet fra vann.
	Sokrates Sokrates og Sofistnene Samtalen som Selvrefleksjons-prosess Sokrates om ordenes betydning Teser Sokrates og Sofistnene Sokrates hadde visse ideer felles med sofistne, men han var totalt uenig i deres konklusjoner. Han delte deres syn på Logos, Å skille mellom Naturloveene og Samfundslovene, og skillet fra Ettesamfundet som grunnlag for filosofisk vekst. I motsetning til Sofistene, forsøkte ikke Sokrates å forelese, men dyrket dialogen. Samtalen som kunne få Sokrates og andre til å tenke selv, med selrefleksjon som formål. Georgias: Sokrates spør: Hva er rett og galt? Kolikles svarer: Rett = Makt Sokrates spør: Betyr dette at flertallet til enhver tid har rett? Sofistene var i den tiden i mindretall i Athen, og de hadde mange fiender. Kolikles svarer: Nei, makt er ikke flertall, men kvaliteter, tøffhet, mot o l. Det er de egentlig sterke                         som skal ha makt, og ikke mobben" Her har Kalikles gått fra Naruralismens definisjon av makt, som den sofistiske tesen Rett = Makt bygger på. Maktdefinisjonen er byttet ut med en som gir makt ifølge kvalitative kriterier. Den som har makt, har det fordi han "fortjener" å bestemme hva som er rett. Sokrates spør: I spåket betyr ikke rett det samme som makt. Kan man omdefinere begrepet? Sofistene kan ikke tenke sofistisk om de ønsker makt. Så lenge sofisten ønsker makt han ikke har, vil han ikke kunne tenke at den som har makten har rett. Sokrates spør: Viser du ikke større interesse for hva som er sant ved å delta i denne diskusjonen? En interesse som                         er uavhengig av om du har makt eller ei? Sokrates har vist Kolikles at han har begått en performativ motsigelse. Han har sagt noe som strider mot måten han sa det på. Samtalen som Selvrefleksjons-prosess Sokrates studerte samtalens vesen, og mente at denne studien i seg selv hadde en etisk og moralsk egenverdi, at man hadde noe å lære av å reflektere over sine egne samtaler. Dette gjorde at Samtalen ble en slags meta-Norm, og studien av slike samtaler til Meta-etisk virksomhet. Sokrates skiller mellom den seriøse dialogen og useriøs overkjøring.   Dialog Overkjøring Søken etter sannhet Overbevisning Selverkjennelse Overtaling Reklame Salg Sokrates om ordenes betydning Man kan ikke omdefinere et ord med en sterkt følelsesladet betydning, uten å endre måten menneskene lever på. Om man forsøker, vil bare konteksten bestemme betydelsen av ordet, selv om de har samme lyd.   Kontekst1 Kontekst2 Makt Våpen Rett Snø Frosset krystalinsk vann Kokain Moral Å spre Ondskap Rett handling Pese Å puste tungt Datamaskin Sokrates sier at ny betydning av et ord bare kan oppnåes ved ny praksis.     Teser Kjenn deg selv Det å ikke kjenne seg selv, det å godkjenne ting man ikke har greie på og å tro at man har innsikt, det er omtrent det samme som å være fra vettet. Landskaper og trær har ingenting de kan lære meg, bare mennestker i byen Når vi er opptatt av Etikk, moral ol, så er vi egentlig opptatt av hva som er rett om en selv. Etikk = Selverkjennelse
	Platon Idelæren Platons hule Staten Gorgias Kriton Lovene Idelæren Læren om at at alle tings opprinnelse er ideene. For at en ting skall kunne eksistere, må det finnes en tingens ide (Av gresk Idea). for at en krakk skall være en krakk i sanseverdenen må krakkens ide eksistere i den virkelige sanseverdenen. I deene blir sett på som de evige, de perfekte, de ideelle. Bilde en: Sjelsevner og dygder. Skillet mellom tro og viten Verk: Platons hule En lignelse hvor Platon tenker seg noen fanger lenket i en hule, og hvilke vrangforestillinger dette fører til. Staten Om utdannelse: Gode menn får vi i kraft av en god stat, og en god stat får vi i kraft av gode men. Den øverste klassen skulle ikke ha personlig eiendom, personlige etterkommere, eller endog noen som man var gift med foruten fellesskapet. Bilde en utdanning og klasser Bilde to Klasser og dygder Gorgias Diaklog mellom Sokrates og en gruppe sofister. Eksempel fra denne er gjengitt overfor. Her forsøker Platon å forklare sokkratess virksomhet og hva den betydde. Kriton Dialog mellom Sokrates og en elev under Sokrates' siste timer. Lovene Platons siste verk
	Arestoteles Kritikk av Platons idelære Det ondes problem:   Hvorfor finnes ondskapen.   Om ondskapen skall finnes i sanseverdenenen, må den jo finnes en tilsvarende   ondskapens ide. Den vil jo i så fall være langt fra ideell og kan derfor ikke   eksistere i ideverdenen. Platons svar:   Ondskap er fravær av det godes ide. Hva da med trivielle ting som hestemøkk og støv?   De må jo også ha tilsvarende ideer i ideverdenen for å finnes i sanseverdenen. Det tredje menneske   For at et menneske skall kunne finnes i sanseverdenen, må det eksistere en   Ideen menneske i ideverdenen. Men for at det skall kunne eksistere et forhold   mellom mennesket og ideen menneske, må det eksistere en ide for dette forholdet.   For at denne ideen skall kunne eksistere, må det også eksistere en ide om   forholdet mellom ideen om ideen om mennesket og ideeno mom mennesket osv...   Dette problemet kan uttrykkes med Dette bildet: Det levende oppdelt i tre plan Figur hos Thomas Aquinas   Arestoteles teori om det almene Det almene eksisterer selsvstendig i en egen dimensjon. Den enkelte ting består av to aspekt: Form  (eilos) (Felles for alle ting av dennes art), og stoff (Individuelt for hver ting) Formen eksisterer i tingen selv Vi samenligner ofte Platon og Arestoteles slik: Platon: Formen er transendent. Arestoteles: Formen er Immonent Arestoteles svarer dette på spørsmålet: Hva er det værende: Tingen (Osia) er det værende Moderne filosofer bruker ofte ordet substans om arestoteles's osia. Formen: Formen har med Osia sine almene eganskaper å gjøre.   Vi kan si at formen er tingens hva-het.       Hva er X? X er ... Den kan også kalles Vesens-definisjonen, eller tingens essens. Eksempler på slike definisjoner: Mennesket er et rasjonelt dyr. Mennesket er et politisk dyr. Mennesket er et polisk dyr. Alle beskrivbare trekk ved formen, tingens erkjennbarhet utgjør tingens funksjon, artstilhørighet, eller klassetilhørighet. Tingens vesen Vesentlig form vs aksidensiell form. Stoff: Det-der -heten eller Dette -het Det som gjør stolen til det stykke materie det er. Plassen i rommet De individuelle aspekt ved tingen. sansbarhet Emne (som er formet)
	Thomas Aquinas Skiller mellom tro og viten Thomas vs Aristoteles   Aristoteles Thomas Rasjonelt plan Intelektplanet Animalsk plan Sanse og følelsesplanet Vegetabilsk plan Ernæringsplanet
	Kant:   Den sinnssyke morderen og den uskyldige.