Austrått, bygd av Ove Bjelke.

AUSTRÅTT ligger i Ørland kommune, Sør-Trøndelag. Beliggenheten er på innsiden av Ørlandet ned mot Stjørnfjorden. Dette lave og flate området ligger på nordsida av innløpet til Trondheimsfjorden.

Den første man antar bodde på Austrått var lendmannen Finn Arnesson. Han var av Arnmødlingene fra Giske. Han var kongetro og gift med Bergljot Halvdansdatter, en brordatter av Olav Haraldsson (den Hellige) og hans halvbror Harald Sigurdsson Hardråde. Ved slaget på Stiklestad var Finn en av Olav Haraldssons menn, mens broren Kalv var en av førerne for bondehæren. Finn Arnesson var også Harald Hardrådes mann etter at han ble konge. Ved en anledning hadde Harald drept Einar Tambarskjelve og hans sønn Eindride Einarsson på en ufin måte, dette hadde skjedd i Nidaros (tidligere navn på Trondheim). Etter å ha gjort dette kom Harald ut til Austrått, der ba han Finn Arnesson hjelpe seg ut av uføret. Finn dro inn til kaupangen, og det lyktes han å dempe raseriet mot kongen. Lønn for strevet var at broren Kalv skulle få fred og landsvist, dernest skulle han få tilbake rang, eiendommer og inntekter. Dette fikk han, men få år senere ble Kalv Arnesson drept i kamp for kong Harald. Finn fikk mistanke om at brorens død ikke var helt tilfeldig. Dypt krenket dro han fra landet og gikk i danskekongens tjeneste. Etter dette ble Austrått antageligvis kongsgård.                                   

Den neste kjente eieren av Austrått var Kåre Saksesson i 1136. Han ble så fulgt av sønnen Sigurd Kåresson. Denne ble igjen fulgt av sønnen Jon Sigurdsson. Jon var gift med Sigrid Bårdsdatter til Rein, hertug Skules søster og den første abbedissen på Reinskloster. Skule og hans slekt omtales nærmere under Reinskloster. Jon og Sigrids eneste barn var datteren Baugeid Jonsdatter. Hun ble gift med Åsulv Eriksson. Da Skule hadde grunnlagt Reinskloster mente han at Austrått skulle følge søsteren som arv og legges til klostergodset. Etter en langvarig prosess ble Austrått i 1238 tildømt Åsulv mot at han ga klosteret erstatning i annet gods. Men dette førte til et bittert uvennskap mellom de to mennene. I 1239 reiste hertug Skule opprørsfanen mot kong Håkon Håkonsson, og etter en uheldig strid i 1240 måtte han søke tilflukt i Elgeseter kloster ved Nidaros. Åsulv og hans menn satte ild på klosteret, og de sørget for at Skule ble drept da han forsøkte å berge seg ut. Dette var helligbrøde, og Åsulv måtte ut på pilegrimsferd. Denne slekten reiste sannsynligvis omkring 1200 den kirken som senere skulle bli en del av slottet på Austrått.

Austrått i 1770-årene. Etter tegning av Gerhard Schøning.

Neste eier en hører om er ridder Serk omkring 1309. Og omkring 1388 satt riksråd Jakob Fastulvsøn som herre på Austrått. Han hadde sannsynligvis fått Austrått med sin hustru Elsebe Ottesdatter Rømer. Hun ble stammor til den yngre Rømer-ætten. Jakob og Elsebes sønn Narve Jakobssøn Rømer overtok etter dem. Og etter ham igjen overtok datteren Gertrud Narvesdatter, men først etter å ha ført en prosess mot stefaren Henrik Jenssøn Gyldenløve. Gertrud ble gift i Sverige med ridderen Magnus Green, men døde uten livsarvinger. Austrått gikk da over til hennes fetter ridder Otte Madssøn Rømer, gift med Ingeborg Lydersdatter Struds. Han var blant de rikeste i Norge på den tiden. Han var også en av hovedarvingene i det store skiftet etter junker Hans Sigurdsson, sammen med ridder Alv Knutsson Tre Rosor og væpner Arald Gautesson Kane.

Det er lite en vet om Otte Madssøn, men hans datter Inger Ottesdatter Rømer trer markant fram i historien. Hun var gift med Nils Henriksøn Gyldenløve. Han døde i 1523, og hun levde i enkestand fram til sin død i 1555. Da omkom hun ved forlis på Søvdefjorden i Sunnmøre 85 år gammel. Hun og Nils Henriksøn fikk fem døtre, men ingen sønner. Å skaffe dem gode partier var hennes streben. Hennes døtre Margrethe, Anna og Eline ble i årene 1523 - 24 gift med Vincents Lunge, Erik Urup og Nils Lykke. De to siste døtrene Lucie og Ingeborg ble senere gift med Jens Tillufsen Bjelke og Peder Hansen Litle. Inger Ottesdatter var en intrigemaker og hadde et fabelaktig begjær på gods. Hun la under seg mye gods og len med svigersønnenes hjelp. Hun tok også imot flere svenske flyktninger. Den mest kjente av dem var den såkalte Daljunkeren, han ga seg ut for å være Sten Stures sønn. Hun festet sin datter Ingeborg til han, og så vel kanskje henne som framtidig svensk dronning. Men Daljunkeren ble ikke lenge etter avslørt som en bedrager. De første årene etter 1523 var det et nært vennskap mellom Inger Ottesdatter og Norges siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektson. Han var den egentlige styrer nordafjells etter at Kristian 2. hadde forlatt sine riker i 1523. Etter hvert ble det brudd mellom dem, og erkebiskop Olav tok fra henne alle hennes forleninger. Da Kristian 2. kom for å vinne sine riker tilbake tok Olav Engelbrektson hans parti, mens Inger vegret seg. Etter Fredrik 1. død var erkebiskopen den egentlige herre i Norge. I denne tiden ble Austrått plyndret hele tre ganger av erkebiskopens menn. Og av svigersønnene døde Nils Lykke i erkebiskopens fengsel på Steinviksholm julaften 1535, og Vincents Lunge ble drept av erkebiskopens menn 10 dager senere. I april 1537 måtte erkebiskop Olav Engelbrektsson forlate landet.

Seglet til Bjelkeætten

Etter dette ble det mer stille omkring Inger Ottesdatter. Like før hennes død ble Austrått overdratt til datteren Lucie Nilsdatter Gyldenløve og hennes mann, Jens Tillufsen Bjelke. Han var fra Skåne, og sønn av Tilluf Josephsen Bjelke til Gyllarp. Lucie omkom i samme forlis som moren, og Jens Tillufsen døde i 1559. Austrått gikk da over til deres sønn Åge Jensøn Bjelke, gift med Margrethe Clausdatter Thott. Og ved hans død i 1603 overtok hans sønn, kansler Jens Ågesøn Bjelke. Han var gift med Sofie Brokenhus. I 1648 eide han hele 13 setegårder i Norge, og oppholdt seg for det meste på Elingård.

Da Jens Bjelke døde i 1659 ble Austrått overtatt av sønnen Ove Bjelke. Han overtok også verdigheten som kansler etter sin far. Hele sitt voksne liv var han aktiv i statstjenesten og diplomatiet, blant annet som stiftsbefalingsmann og geheimeråd. Det det han som oppførte det slottet som fortsatt ligger på Austrått. Hans annen hustru, Regitze Gjedde, var datter av riksadmiral Ove Gjedde. Hun skal ha uttalt at hennes fars fjøs på Sem var finere en herrestuen på Austrått. Om det var dette eller andre årsaker som førte slottsbyggingen vites ikke. Slottet ble oppført i årene 1654-56. I planen fikk det noe av renessansen, mens dekorasjoner og detaljer var i barokk. Der de gamle bygningene hadde stått ble det oppført en pyramide med minnetavle over de tidligere eiere.

Ove Bjelke (1611-74).

Etter Ove Bjelkes død 1674 gikk Austrått over til Cristopher Bjelke, en sønn av Oves bror riksadmiral Henrik Bjelke. Cristopher Bjelke solgte i 1686 til sin fetter oberst Christian Frederik von Marschalk, sønn av kansler Johan Frederik von Marschalk og Margrete Jensdatter Bjelke. Ved sin død var han konkurs, og Den norske Krigshospitalkasse var eier fram til 1722. Da ble Austrått kjøpt av berghauptmann Abraham Dreyer, men han bodde ikke der. I 1736 ble Austrått kjøpt av Søren Dass, og han bodde der til sin død i 1757.

Enken til Søren Dass, Mette Kristine Høyer, bestyrte Austrått til hun solgte i 1760. Kjøper var kommerseråd Hans Holtermann. Fra 1773 var hans sønn, kanselliråd Eiler Hagerup Holtermann eier. Deretter var sønn av Eiler Holtermann, assessor Ove Bjelke Holtermann, eier fra 1808. I 1856 overtok hans sønn Peder Eiler Hagerup Holtermann. Han solgte Austrått til Anders Gravraak i 1863, men kjøpte tilbake igjen i 1871. Fra 1873 hadde Austrått en rekke forskjellige private eiere fram til 1935, da kjøpte Ørland kommune gårdsbruket. I 1947 ble det kjøpt av Sør-Trøndelag fylke, som solgte tilbake til kommunen igjen i 1985. Slottet var allerede i 1914 kjøpt av staten. I 1916 ble det skadet i brann, men er senere blitt restaurert. Det er åpent for omvisning om sommeren.

Austrått ca. 1853. Litografi etter tegning av P. Holtermann.