Litt om Marit...


Marit het hun og gråt da hun ble født...
Ja, jeg gjorde nok det, selv om jeg som 3-åring var hellig overbevist om at jeg spratt ut, fin og nybadet, og ropte "Hallo verden!", mens trompeten taramtramtamta'et og fyrverkeriene smalt.
-Det var visst ikke fullt så grandiost...
Men det var greit nok å bli født - nyttig sak, kan man si.

Forøvrig kommer jeg fra Trondheim, verdens navle med stor N (og særlig i år). -Uten å noen ha noen varige mén av det - tror jeg (ennå). Nei, her er det jo egentlig koselig å bo, synes jeg. -Og så fint vær som vi har. (Åja)

Hva driver så Marit med for tiden? Vææææææææl, la meg nå se. Egentlig er Marit en liten sofagris med svakhet for dårlige såpeoperaer, så sofaen hjemme i stua er et yndet tilholdssted. Men når trangen til fysisk aktivitet tar overhånd, kan det skje at gatene i Byåsen og omegn frekventeres, iført joggesko og lækker selvlysende vest (og litt mer, selvfølgelig, klær mener jeg). - Men hyppige besøk kan man vel neppe kalle det...Ellers tilbringes en god del tid over bøker, både skjønnlitterære og fagbøker. En kinotur forekommer også i ny og ne og Samfunnet og Studentbrygga besøkes av og til (jeg var på Skunk Anansie -konserten, så pilutta deg!), samt visse av byens andre cafeer. Forøvrig har Marit som den oppofrende personen hun er (åja) blitt med i driftsgruppa på Studentbrygga og smører baguetter og toast og skjenker øl sånn innimellom. På Studentbrygga finnes mange hyggelige folk.

På dagene henger Marit over psykologi-bøkene. (Har lest på schizofreni hele helga og føler meg ikke helt bra...) Marit håper nemmeligen å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi i Norge, men hvis ikke det går (hvilket det er overhengende fare for), drar hun til London for å gå på skole der. -Goldsmiths College, som universitetet så flott heter, og som koster mange mange skolepenger. -Altfor mye, egentlig, men pytt pytt. Studielån er en fin ting. En opplevelse vil det uansett bli.

Om sommeren, når Marit ikke jobber, befinner hun seg nordpå, på Helgelandskysten i et stor hvitt hus på en øy som heter Aldra og hvis hun er riktig heldig, tar hun seg en tur på fjellet.

Så dette var litt om Marit.

Tilbake til hjemmesida


litt om Marit.../ marit@nvg.ntnu.no / sist oppdatert 17.04.97