Jardar Valand skreiv ein gong i tida på heimesida si:
Jardar!? Øøø? En gang til? Hva? I beg your pardon!? Ikke uvanlige ytringer når jeg nok en gang forsøker å gjøre nye bekjentskaper. Det er ikke mange forunt å ha et navn som i utgangspunktet er samtaleemne godt nok. Et navn så sjeldent at dersom jeg kommer over navnet i skreven form, må jeg bare lese det som staar for å konstatere at det virkelig finnes andre på denne jord som er født under samme lykkestjerne.
«Er jeg alene her i verden?» spurde guten. Det var han ikkje. «Etter intens søking» kunne Jardar slå fast at han hadde «lyktes i å spore opp tre andre her på denne jord som er velsignet med navnet Jardar, og som har egen hjemmeside».
Så, etter litt meir søking, her er me, Jardarane på nettet, garantert med lenkjeròte både her og der, for denne sida vert ikkje so ofte vedlikehalden:
Urnordisk form: erþuwarijaR
Norrøn form: Jarðarr
Fyrstelekken erþu- tyder jord, jf. tysk Erde og engelsk earth. Lekken -warijaR tyder krigar. Jardar tyder då jordkrigar, dersom me tek det bokstavleg. Men bokstavleg må me ikkje taka det. Det har lenge vore vanleg å laga seg namn av gamle namneelement som vert kombinerte på nye måtar.
Den urnordiske forma er ikkje dokumentert, men er rekonstruert på bakgrunn av det me veit om språkstoda på den tida. Den store R-en skal uttalast som ein stemd sj-lyd (som «s» i engelsk «pleasure»), og kjem opphavleg (via z) frå ein s som i urindoeuropeisk var nominativsmerke i ein del substantiv. I norrønt har denne s-en vorte til ein r (den siste r-en i Jarðarr; akkusativ i norrønt var Jarðar, genitiv Jarðars, dativ Jarðari).
Om dei fleste germanske språk i dag ikkje har noka nominativsending på substantiva, finn me likevel restar av vekslinga mellom s og r i engelsk, jf. former som «is» mot «are». I eldre norrønt heitte det forresten sameleis «hann es» (han er), men «vér erum» (me er). At me no har r over heile lina, kjem av analogi: I yngre norrønt kutta dei ut denne vekslinga, og slo seg til ro med r gjennom heile bøyinga.
Om du nokon gong har lurt på kvifor fleirtal i norsk og tysk ofte endar på -r, medan det endar på -s i engelsk, so har du no fått svaret. Det er akkurat det same fenomenet.
Men attende til Jardar-namnet. Desse opplysningane vert henta ut frå namnebasen til SSB akkurat no (Wed Aug 20 00:22:10 CEST 2008):
|
Det er 254 menn som har Jardar som første fornavn. Det er 214 menn som har Jardar som eneste fornavn. |
Denne sida er laga av Jardar.