Tanker om alternativ energi!

Hallo der. Vedrørende debatten om fremtidens alternative energikilder, har en del frittenkende sjeler innført teorien om utnyttelse av ubestrideligheten av Murphy's lover (1). Eksempelvis er det et uomtvistelig faktum at enhver skive av en hvilket som helst type brød, straks den er påsmurt smør eller aller helst majones, syltetøy eller annet klisjepålegg, umiddelbart vil akselerere mot jordens indre på en slik måte at skiven alltid/uten unntak vil møte et nært- eller fjerntliggende underlag, gjerne det folkelige kjøkkengulvet, med «smørsiden ned», dersom den glipper ut av en uheldig hånd (2). Like fullt er det sant at et kattedyr som blir sluppet fra enhver høyde, konsekvent vil lande på føttene (3). De nevnte tilfellene er likeverdige lover, begge like absolutte og unntaksløse. Hva nå om man velger å feste standard brødskiver med smør med smørsiden opp under kattens poter? Vil de ellers så målbevisste smørskivene gi tapt og møte bakken med den totalt klisjfrie undersiden ned, eller vil den like standhaftige katten tippe over og knekke den lodne ryggen sin? Now that's absurd. Min teori er at dyret med brødpotene vil bli hengende i løse lufta, uten at noen kjent kraft vil ha noen mulighet til å presse det mot bakken. Og nettopp dette er det som representerer en sveveenergikilde uten sidestykke. Fører vi ideen videre, er det naturlig å anta at den svake brummelyden som gjerne opptrer i forbindelse med iakttakelser av UFO'er, egentlig er lyden av hundrevis, kanskje tusenvis av bortførte, malende katter med intergalaktiske smørbrød under de uskyldige potene sine (4). Uansett en tanke i rett tid nå som det straks er slutt på oljen. Vel, whatever.

Skrevet av Knut Peder Voldset





1




2


Det er også rapportert om tilfeller der påsmurte horn etter å ha blitt mistet, har oversett det lettvaskelige kjøkkengulvet og foretrukket å suse inn i den teppebelagte stua, hvor de lander med kaviaren ned i det latterlig dyre vegg-til-vegg-teppet. Det fortelles liketil om frodige potetsalatrundstykker som etter å ha sklidd ned fra et serveringsfat, svevende har ventet på at kjøkkendøren skal åpnes, før de daler ned på gårdsplassen og egenhendig knuger påleggssidene ned i grusen. Den mest eiendommelige «smørsidehistorien» finner vi likevel i knusktørre Creek Mary i det gudløse Queensland i Australia. Her glapp i 1971 angivelig en barkskive med motbydelig Gallarash-frukt ut av hånden på en urutinert Aboriginer, hvorpå den skjøt fart gjennom bushen og suste inn til storbyen Sydney, der den etter sigende uskadd skal ha gått gjennom vinduet til en av byens fjærhandlere. Her skal den gjenstridige skiven så ha gått fullstendig «av hengslene»; griset til hele '71-produksjonen og drept 5 mennesker. Politiet fant skiven liggende harmløst på kontorgulvet til fjærhandleren. Med smørsiden ned.




3


Dr. William «Katte-Bill» Mulder, fra Rome, Wisconsin, satset i 1953 veterinærlisensen på et forsøk der han slapp den spesialtrente perseren «Oscar» ut fra et spesialtilpasset Dakota 199 bombefly over Arizona-ørkenen. Karbon 15-analyser av gropa der «Oscar» landet, viste at han faktisk hadde berørt ørkensanden med de veltrente potene sine først. Dr. Mulder, eller «Gale-Bill», som ingen hadde kalt ham før, ble umiddelbart fratatt lisensen og kledd naken av de nasjonale styrkene da han gikk ut av den gamle flygemaskinen på flyplassen etterpå. Noen måneder etter det skjebnesvangre «Oscar-tilfellet», ble Mulder funnet død ved bassengkanten bak sitt eget hjem, med et ubestemmelig uttrykk i oppsynet. Obduksjonen avslørte et strykejern i fordøyelsessystemet. Ingen ante hvordan det hadde kommet dit, en kunne bare gjette.




4


Nå arbeidsuføre Sheila Jones(63) fra Greenbow, Alabama, er eksempelvis villig til å sverge på at hun om kvelden den 9. mai 1982, mens hun kjørte alene hjem fra jobben i sin manns Ford, plutselig fikk se et lysglimt som i et brøkdels sekund kunne minne om tusenvis av kattepoter under understellet på en UFO. Videre forteller hun at det var noe merkelig med kattepotene: «som om det var påsmurte loffskiver under dem», som hun selv sier. Sheila slapp unna med skrekken, men har ikke opplevd noe lignende siden den vårkvelden for snart 14 år siden.




Bjørge Stavik © 1997